Norske sjøfolk

AVGJØRENDE FOR MARITIM VERDISKAPING

Maritim næring er Norges viktigste globale kunnskapsbaserte næring. Det er menneskene som har kunnskapen, og som skaper innovasjon. Kunnskap utvikles og spres i et samspill mellom aktørene. Sjøfolks praktiske erfaring er en nøkkelfaktor i dette samspillet og en nødvendig forutsetning for innovasjon og konkurransekraft i næringa.

Norske sjøfolk går i land i Norge. Her bidrar de til videreutvikling og innovasjon i landbasert maritim virksomhet. En virksomhet som er verdensledende! Tilgang på praktisk erfaring fra norske sjøfolk er en nøkkelfaktor for suksess i maritim klynge og behovet er stort for sjøbasert kompetanse fra ulike typer skip. Kompetansen til underordnet mannskap er like viktig og like attraktiv for landbasert næring som den kunnskap offiserer bringer med seg. Over 8 av 10 offiserer kommer fra underordnet stilling. Maritim næring trenger hele kompetansekjeden!

Maritim operativ kompetanse er verdifull

Erfaringsbasert kompetanse er ei viktig drivkraft for framtidig teknologiutvikling, innovasjon og vekstkraften til ei verdensledende maritim klynge. I Norges Rederiforbund sin konjunkturrapport for 2021 er rederiene samstemte om at teknisk kompetanse og operasjonell erfaring fra sjø vil være blant de viktigste ressursene for dem de neste ti årene. Over 60% av rederiene svarer at dette er den type kompetanse det blir vanskeligst å oppdrive i denne perioden.

Dersom Norge skal fortsette å inneha en verdensledende rolle innen maritim næring er det avgjørende med en offensiv kompetansepolitikk og ei videreutvikling av det maritime faget.

I rapporten «Sjøfolks karriereveier til sjøs og på land» fra 2021 sier samtlige av respondentene som jobber innen forskning, utdanning og opplæring at erfaring fra sjø vil ha svært stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2030. Gode utdannings- og forskningsinstitusjoner er viktig for å opprettholde og skape den rette kompetansen.

Mangel på riktig kompetanse betyr at bedrifter ikke klarer å utnytte
potensialet som ligger i næringa. Næringa er avhengig av at ny kunnskap, som digital og teknologisk kunnskap, så langt det lar seg gjøre inkorporeres i utdanningsløpet. I tillegg er det viktig med fleksible etter- og
videreutdanningsmuligheter for at arbeidstakere skal kunne opparbeide seg den nødvendige digitale kompetansen og henge med i den teknologiske utviklinga.

Maritim utdanning

I 2011 lanserte daværende regjering satsinga Maritim Kompetanse mot 2020 (MARKOM2020), et viktigst nasjonalt prosjekt for å heve kvaliteten på norsk maritim profesjonsutdanning. Ny og oppdatert kunnskap og forskning er avgjørende for at Norge skal kunne fortsette som en verdensledende havnasjon – og sikre velstand og vekst i norsk økonomi. MARKOM2020 ble finansiert over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Dette har vist seg å være en god ordning som har resultert i utvikling av maritim utdanning og ført til bedre samarbeid på tvers av institusjoner.
MARKOM2020 har hatt ei egen styringsgruppe som har fordelt midlene. Deltakerne i styringsgruppa har bestått av representanter både fra akademia og den maritime næringen. Prosjektet har klart å etablere gode rutiner som har gjort at midlene effektivt har ført til gode resultat. Prosjektet har likevel ikke nådd alle sine målsetninger og må derfor videreføres.

Ny og oppdatert kompetanse er nødvendig for flere framtidige satsingsområder, blant annet:
• Havbruk og nye havnæringer.
• Automatisering om bord, og autonom ferdsel på sjøen.
• Utslippsfri og sikker skipsfart.
• Digitalisering i maritime profesjonsyrker.
• Samordning av maritim utdanning.
• Kompetansebehov gjennom et livslangt læringsperspektiv og etter- og videreutdanning.
• Flerfaglig forskning og forskningsdrevet innovasjon for framtidig maritim profesjon.

Satsing på utvikling av maritime profesjonsstudier må videreføres.

I dag er maritim utdanning innplassert i kostnadskategori E i finansieringssystemet for universitet og høyskoler. Dette reflekterer ikke den reelle kostnaden for studiet. Man har i lang tid vært prisgitt en maritim næring som har støttet institusjonene med nødvendig utstyr og andre midler. I dagens marked er det ikke rom for denne type støtte i samme grad som tidligere. Den teknologiske utviklinga skjer mye raskere enn tidligere og behovet for oppgradert utstyr ar avgjørende.

For å kunne fortsette å ha norsk maritim kompetanse i verdensklasse er det avgjørende å ha ei best mulig utdanning. For å gjøre dette mulig på maritim utdanning innplasseres i kostnadskategori D.