Nettolønn

Norge som maritim nasjon er helt avhengig av norske sjøfolk. Norske sjøfolk står i en sårbar posisjon. Skipsfart er en global industri som i stor grad ikke tar hensyn til landegrenser og nasjonalt lønnsnivå. Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk har som formål å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til andre land.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk veier opp en del av den kostnadsulempen rederier blir påført ved å velge norske sjøfolk, men i de fleste tilfeller ikke hele. Når rederiene likevel velger å seile under norsk flagg med norske sjøfolk, er det gjerne fordi de opplever at norske sjøfolk er så kompetente at de er villig til å pådra seg denne kostnaden, eller fordi rederienes kunder krever at operasjonene utføres av norske skip med norsk mannskap. For mange rederier har det også en egenverdi å ha en norsk forankring. Dette bidrar også til å sysselsette norske sjøfolk. Uten tilskuddsordningen ville rederier i ulike segment og med ulike typer skip forholdt seg annerledes til dette. Rederiene ville i et slikt scenario kunne velge mellom å øke prisene til sine kunder, flagge ut eller å redusere kostnader. Noen ville muligens også valgt å legge ned virksomheten. Det er sannsynlig at en stor andel ville valgt å flagge ut fra norsk register for å spare mannskapskostnader. Dette ville i så fall ført til reduksjon i sysselsettinga av norske sjøfolk. Konkurransesituasjonen i internasjonal skipsfart er tøff. Fjerning av taket som tidligere gjaldt for ordningen har bidratt til å opprettholde norske rederi sin mulighet til å sysselsette og utvikle norsk kompetanse. En reduksjon av ordningen vil trolig få negative konsekvenser for norsk maritim kompetanse (Kilde: Evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs/OE-rapport 2020-25 © Oslo Economics, 20. mai 2020 Utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet)
Nettolønn er ei investering i vår felles maritime framtid!

Kilde: Rapport om den maritime næringens bidrag til offentlige inntekter og sysselsetting i distriktene, MENON 2021

Rekruttering
Ordningen skal bidra til å sikre rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Når kostnaden ved ansettelse av norske sjøfolk senkes blir de mer attraktive. For å få tilskudd stilles det også krav om å ha opplæringsstillinger om bord. Ordningen har dermed effekt både på sysselsettinga av ferdig utdannede sjøfolk og på utdanning og opplæring av framtidas arbeidstakere. Tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk har stor påvirkning på antall norske sjøfolk. En nedgang i antall fartøy med norsk personell fører til færre båter med opplæringsstillinger om bord. Med opplæringsstillinger menes junior-offiserer, kadetter og lærlinger. Uten tilstrekkelig antall slike læreplasser vil det være umulig å fullføre en maritim utdannelse. Omfanget av ordningen er derfor avgjørende for at norske maritime studenter skal kunne fullføre utdanninga.

Sikre maritim kompetanse
Ordningen skal bidra til å sikre norsk maritim kompetanse. I denne sammenheng definerer vi maritim kompetanse som driftskompetanse på skip, en kompetanse som nødvendigvis skapes gjennom arbeid om bord. Den maritime kompetansen er imidlertid også viktig på land. En rekke studier trekker fram den store betydningen maritim kompetanse har for ulike landbaserte jobber. Betydningen av den sjøbaserte kompetansen har vært gjenstand for flere studier. I FAFO-rapporten «Fra sjø til land» fra 2012 blir det dokumentert at sju av ti virksomheter i maritim næring mener ansatte med erfaring fra sjøen har en kompetanse de er avhengig av for å drive/utvikle sin virksomhet (Reegård & Rogstad, 2012). I Menon Economics’ rapport med samme tema fra 2019 bekreftes samm funn: 70 prosent av arbeidsgivere i maritim næring oppga at personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjø vil ha ganske stor eller svært stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2030 (Basso & Jakobsen, 2019). Sjøbasert kompetanse er viktig for den maritime næringa, noe samtlige relevante studier bekrefter.

Konkurransedyktighet
Tilskuddsordningen skal bidra til at norske rederi får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkår i andre land. Attraktiviteten til norske skipsregistre kan ses på som et uttrykk for hvor konkurransedyktig vilkårene i Norge er, både isolert og sammenlignet med land med tilsvarende støtteordninger. Støtteordninger for sysselsetting av sjøfolk er ikke et særnorsk fenomen. Med EUs godkjennelse har en rekke land i Europa siden 80-tallet etablert ulike former for støtteordninger til sjøfolk. Formålet med ordningene er den samme: å fremme sysselsetting av nasjonale sjøfolk og nasjonale skipsregistres attraktivitet. Tilskuddsordningen er derfor avgjørende for å kunne være konkurransedyktig, ikke bare overfor lavkostland, men også overfor andre land i Europa.

Hva ønsker næringen?

Nettolønnsordningen må gjøres konkurransedyktig!
• Taket for refusjon i ordningen for NOR* – skip må fjernes. Vi taper maritim konkurransekraft i takt med manglende politisk handlekraft.

Det må sikres bredere rekruttering av norske sjøfolk!
• Nettolønnsordningen må også gjelde for NIS** -skip i utenriksfart.

Det må sikres stabilitet og forutsigbarhet for de som ønsker å satse på norsk maritim kompetanse!

 *NOR (Norsk ordinært skipsregister)

**NIS (Norsk internasjonalt skipsregister).

Hva gjøres i andre land?

* For alle arbeidstakere som jobber mer enn 180 dager i utlandet.