Maritim politikk

Maritim sektor er en konjunkturbasert næring. I tillegg til å følge markedet tett endrer den seg raskt i tråd med den store teknologiske utviklinga. Maritim næring er også i aller høyeste grad ei internasjonal næring. Den foregår på tvers av landegrenser, noe som medfører stor internasjonal konkurranse og påvirkning. Ingen andre land har ei like velutviklet og komplett maritim klynge som den norske. Skal Norge fortsette å dra nytte av den maritime klynga er det en forutsetning at alle deler av klynga består! Dette krever en aktiv politikk som legger til rette for langsiktig satsing og som tidvis støtter noen deler av klynga for å sikre helheten.

I den maritime klynga har Norge verdensledende kompetanse innen sjøfolk, rederi, verft, utstyr og tjenester. Hver for seg kan andre nasjoner konkurrere på disse områdene. Det som gjør den Norske maritime klynga unik er hvordan de ulike delene er med på å gjøre hverandre sterkere. Alle de ulike delene av næringa er svært viktige for hverandre. Det er denne klynga som over tid har bidratt til at Norsk maritim industri kan levere høy verdiskapning i en internasjonal konkurranse.

For å ha en verdensledende maritim industri i Norge er vi avhengig av at alle deler av klynga er til stede og bidrar til å styrke hverandre. Vi ser stadig at deler av klynga blir utfordret gjennom internasjonal konkurranse. Det er da avgjørende å legge til rette for at de delene av den maritim næringa som trenger støtte får det. Ikke bare for å sikre utvikling innen denne avgrensede delen av næringa, men for å sikre at hele næringa kan fortsette som ei aktiv klynge.

Norske lønns og arbeidsvilkår

Spørsmålet om norske lønns- og arbeidsvilkår var tidligere i år oppe i Stortinget. I tillegg til vedtakene som fikk flertall stemte både AP, SP og SV for at Regjeringa skal sikre at det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Dette er et viktig steg for å sikre norsk kompetansebygging.

Innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår er nøye utredet. Det foreligger allerede en utredning fra Wikborg Rein og Oslo Economics (2019) som viser at det er rom innen folkeretten, flaggstatsprinsippet og EØS retten til aktive politiske grep for å sikre at arbeidsmarkedet i norske farvann må basere seg på et norsk nivå for lønns- og arbeidsvilkår. LO, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund har i tillegg fått utført parallelle utredninger med samme mandat av Nordisk Institutt for sjørett og Menon (2019) som konkluderer med det samme. Alle utredningene er helt klare på at det er et betydelig juridisk handlingsrom for å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Konsekvensutredningene viser også at innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår ikke medfører negative konsekvenser av betydning, og tvert imot kan bidra til å øke sysselsettingen av norske sjøfolk og dermed styrke den maritime klyngen.
Stortinget nedsette i 2020 et partssammensatt utvalg som arbeidet med utfordringer for gjennomføringen Utvalget hadde representanter fra ulike deler av næringen og både arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og andre deler av næringen var deltakere eller fikk gode muligheter til å komme med innspill. Arbeidet ble konkludert i rapporten «Partssammensatt maritimt utvalg» i 2021.

Kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår er viktig. Lovverket som hjemler kravet, må være godt forankret etter en grundig å god prosess. Å gjenta samme øvelse flere ganger tilfører derimot ikke nødvendigvis prosessen høyere kvalitet. Det er derfor viktig å bygge videre på det grundige arbeidet som allerede er utført i denne saken.
Det er på det rene at handlingsrommet er ferdig utredet. Partene som blir berørt av saken har også vært delaktige i prosessen. Menge var selv aktører i Holmefjordutvalget, de som ikke selv satt i utvalget har hatt svært gode muligheter til å spille in sine synspunkt og hensyn. Det er derfor ikke grunnlag for et nytt tilsvarende utvalg. Den videre prosessen må nå gå fra utredning til handling, lovvedtak og ikrafttredelse.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Nettolønnsordningen er en ordning med avgjørende betydning for å sikre at det også i framtida vil kunne være rundt 20 000 norske sjøfolk om bord på norske fartøy. Disse sjøfolkene er avgjørende for en videre vekst i den maritime klynga i Norge, og nettolønnsordningen er viktig for å sikre arbeidsplasser.

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk er tilskuddsordningen, populært kalt nettolønnsordningen. Det er bred enighet i sektoren om at den er et av de viktigste rammevilkårene man har. Dette er også slått fast av Oslo Economics i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs/OE-rapport 2020-25» som ble utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet. Det innebærer høyere kostnader å ansette norske sjøfolk. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk veier opp for en del av den kostnadsulempen rederier blir påført ved å velge norske sjøfolk, men i de fleste tilfeller ikke hele. Uten en sterk ordning vil rederiene i stor grad bli tvunget til å slutte å rekruttere norske sjøfolk. Hele den maritime klyngen sin innovasjonskraft vil da bli svekket siden alle deler av klyngen ser på operativ kompetanse som avgjørende for utvikling.
For å utvikle og bygge opp norsk maritim kompetanse er det avgjørende med langsiktig stabilitet og forutsigbarhet. Den midlertidige fjerning av gjeldende tak/begrensninger som tidligere gjaldt for ordningen har bidratt til å opprettholde norske rederi sin mulighet til å sysselsette og utvikle norsk kompetanse.
Fartøy registrert i NIS med norsk bemanning operer innenfor en del segmenter som er avgjørende for å utnytte de mulighetene som ligger i havrommet. Dersom vi ikke legger til rette for å utvikle norsk operativ kompetanse på disse fartøyene går dette ut over hele den norske maritime klyngen.

For å sikre vekst i næringa og rekruttering av operativ kompetanse bør ordningen styrkes.

Norsk maritimt helseregister

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er ifølge tildelingsbrevet at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. I dette ligger det at direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser. Sjøfolk lever derimot et farlig liv.
Ulykkesfrekvensen er blant de høyeste i noe yrke og sjøfolk har lavest forventet leveutsikt av alle yrkesgrupper. Slik trenger det ikke å være, men vi vet lite om hvorfor sykelighet og dødelighet i denne gruppen arbeidstakere er så høy. Sjøfartsdirektoratet bør derfor følge opp denne problemstillingen mer konkret.
Hvis vi skal kunne sette inn målrettede – og dermed effektive – tiltak, må vi kjenne til detaljer omkring sykdoms- og skadebelastning. Etablering av et Norsk Maritimt Helseregister vil være en kunnskapsbasert, effektiv og langvarig strategi- for å løse denne utfordringen.
Et Norsk Maritimt Helseregister er et tiltak som har fått bred støtte på arbeidstakersiden. Ved tidligere behandling har også et enstemmig utvalg i SAFE støttet det. Når det ble fremlagt for sjøfartsdirektoratet var tilbakemeldingen at dette måtte komme fra departementet. Den borgerlige regjeringen ønsket derimot ikke å prioritere dette viktige HMS-tiltaket.
Driften av dette registeret bør legges til Haukeland universitetssykehus/Norsk senter for maritim- og dykkemedisin (NSMDM) på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet. NSMDM har anslått at driften av registeret vil koste ca. tre millioner årlig.

Maritim kompetanse

Maritim næring er avhengig av operativ kompetanse fra sjøfolk for å utvikle seg videre. Rapporten «Maritime karriereveier» er utarbeidet av MENON i 2019 og 2021. I denne og andre undersøkelser understreker ulike bedrifter nettopp behovet for operativ kompetanse. Over 80 prosent av bedriftene innenfor maritim næring svarte i den nyeste undersøkelsen at de tror at erfaring fra sjø vil ha en betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2030.

Norge står foran en omstilling der vi skal gjøre oss mindre avhengig av petroleumsbasert næring. SINTEF har i sin rapport «Norsk havøkonomi mot 2050» sannsynliggjort at Norges årlige “havinntekt” i 2050 vil ligge hele 40 prosent over 2010-nivået. Dette til tross for at bidraget fra olje og gass da vil være lavere enn nå.

Norge har mange høyt kompetente seilende sjøfolk. En del av disse skal de neste 10 årene gå på land. Der skal de blant annet bidra som viktige brikker i videre utvikling av den maritime klynga. «Maritime karriereveier» viser at mange av disse arbeidstakerne fremdeles planlegger å jobbe på sjøen i lang tid. Det er viktig at de som jobber operativt over tid fortsetter å inneha nødvendig verdensledende kompetanse. I tråd med utviklinga i næringa må det da legges til rette for utvikling og etablering av relevante og gode tilbud for å oppdatere deres kompetanse.

For å kunne utnytte de muligheter som ligger i havet er det avgjørende at vi som nasjon er sterke innenfor alle deler av den maritime klynga. Når operativ maritim kompetanse er så avgjørende viktig må det derfor legges til rette for at denne blir utviklet i takt med den teknologiske utviklinga i næringa.

Nye havnæringer

Ifølge forskning fra SINTEF Ocean inneholder ”havrommet” store muligheter for utvikling av viktige nye næringer fram mot 2050. Til tross for ei oljenæring i endring vurderer de at det er grunnlag for en vekst i havnæringene på 40 %. Samtidig er det fremdeles store ressurser innenfor olje- og gassnæringa. Det er avgjørende at det blir lagt til rette for maritime muligheter både innenfor oljenæringa og nye havnæringer.