Maritim klynge

«Norsk maritim næring har over tid utviklet seg til å bli en av verdens mest komplette maritime miljøer, bestående av virksomheter i alle deler av verdikjeden og med sterke posisjoner innenfor spesialiserte segmenter.»
Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, 2021

INNOVASJONSKRAFT AVHENGER AV TILGANG PÅ SJØBASERT KOMPETANSE

Norge som maritim nasjon er helt avhengig av norske sjøfolk. Det er i møte mellom den teoretiske og den praktiske kompetansen man utvikler maritime løsninger som gir den komplette norske maritime klynga den konkurransekraft som er nødvendig for å kunne konkurrere fra Norge.

Det handler om Stolthet – Arbeidsplasser – Innovasjon – Framtid.

Maritim næring er global, konjunkturbasert og preget at tøff konkurranse. Norske maritime selskap er avhengig av å hele tida være fremst i utviklinga av produkter og produksjonsmetoder. Dette har ført til at næringa i Norge er kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet.
Den norske modellen, med kommunikasjon, samarbeid og åpenhet mellom fagarbeider og ledelse, akademia og næring og bedrifter fra ulike deler i klynga, legger til rette for ei kontinuerlig utvikling.

Den maritime klynga i Norge er ikke bare langt framme i nasjonal målestokk, men ei unik klynge i verdenssammenheng. Den er kanskje landets mest kunnskapsintensive og innovative næring, og bidrar med rundt 9% av all verdiskapning i norsk næringsliv.

 

Nøkkeltall for norsk maritim næring 2010-2020. Kilde: Menon

År Sysselsatte Omsetting i mrd. NOK Verdiskaping i mrd. NOK Andel av norsk verdiskaping Eksport i mrd. NOK Andel av norsk eksport
2020 82 500 425 144 ___ ___ ___
2019 86 430 445 148 8 % 222 17 %
2018 84 482 421 139 8 % 218 16 %
2017 83 292 395 139 8 % 203 17 %
2016 89 030 415 148 9 % 228 21 %
2015 101 604 521 180 11 % 259 22 %
2014 110 223 541 188 12 % 263 22 %
2013 108 563 497 177 12 % 250 21 %
2012 104 264 457 161 12 % 232 19 %
2011 98 138 415 144 11 % 208 18 %
2010 98 551 404 142 11 % 203 20 %

Regionale maritime klynger

De maritime klyngene i Norge har ulik regional tilknytning, og har til felles at de er forankret i sterke innovative forsknings- og kompetansemiljøer. Slik skaper de viktige ringvirkninger også for andre sektorer enn den norske havøkonomien.
Et eksempel på dette er miljøvennlig og energieffektiv skipstransport. Norsk maritim klynge er en driver i utviklinga av framtidas energibærer på hav. Et annet viktig område er fremtidas teknologi som kan gi nye muligheter for utvinning av viktige naturressurser fra havet. Teknologien som blir utviklet innenfor den maritime klynga bidrar slik både til å redusere klimautslipp, skape grønn omstilling, grønne arbeidsplasser og nye næringer i Norge.
En viktig ressurs i disse klyngene er kompetansen som blir utnyttet på tvers av ulike bedrifter, segment og deler av klynga. Operativ maritim kompetanse er ”navet” som bidrar til at drivhjul i alle andre deler av klynga går rundt.

– Norske sjøfolk forklarer vår maritime suksess og næringas enorme innovasjonskraft, det er den klare meldinga!

I rapporten «Sjøfolks karriereveier til sjøs og på land» fra 2021 sier over 80 prosent av respondentene fra maritime aktører og bedrifter at de tror erfaring fra sjø vil ha en betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2030. Dette behovet er bekreftet i tilsvarende rapporter fra 2012 og 2019.

Maritimt eventyr – Maritim Framtid i Ulsteinvik

Ulsteinvik er et maritimt eventyr, ikke bare i norsk, men også i verdenssammenheng. Norske sjøfolk utgjør en helt essensiell og nødvendig del av verdiskapingen i lokalsamfunnet. Kanskje er Ulsteinvik det mest maritime samfunnet på hele kloden?

I spissen for suksessen står norske sjøfolk!

For å sikre videreutvikling og innovasjon i maritim klynge er vi avhengig av internasjonalt konkurransedyktige ordninger. Nettolønn er en slik ordning.

Nettolønn gjør det mulig for rederier å ansette norske sjøfolk. Gjennomsnittlig tid til sjøs for norske sjøfolk er ca. 10 år. Norske sjøfolk går i land i Norge, og over 70% av disse begynner å jobbe i maritim landbasert næring. Deres kompetanse er uvurderlig sett i forhold til bedrifters og klyngas utvikling. Hele 7 av 10 bedriftsledere i maritim næring sier at de er avhengig av sjøbasert kompetanse for å drive videreutvikling av egen bedrift. Å investere i norske sjøfolk er uten tvil ei helt nødvendig investering i kritisk erfaringsbasert kompetanse som landets største næring etter olje og gass er helt avhengig av.

Klyngedynamikk gjør oss verdensledende

Godt samarbeid mellom aktører innad i klyngen, innenfor samme bransje og på tvers av bransjer, bidrar til et løft for hele klyngen hva gjelder innovasjon og utvikling slik at klyngen ligger ett steg foran sine internasjonale konkurrenter.

Sentralt i verdiskapingen står de norske sjøfolkene med sin unike kompetanse. En kompetanse som innenfor maritim næring er validert høyt i forhold til innovasjon og uvikling i klyngen. En kompetanse hele klyngen er avhengig av.

Samarbeidet sikrer utvikling

MARITIM NÆRING ER LANDETS STØRSTE DISTRIKTSNÆRING

Verdiskaping på 175 mrd. kr årlig og over 100 000 arbeidsplasser skapes lokalt og gjør oss til vinnere globalt.

  • 1. OSLOFJORDREGIONEN Elektronikk og Subseautstyr
  • 2. SØRLANDET Boreutstyr
  • 3. STAVANGERREGIONEN Boring og produksjonstjenester
  • 4. HAUGALAND / SUNNHORDALAND Offshorerettet maritim klynge
  • 5. BERGENSREGIONEN Senter for industrishipping
  • 6. MØRE OG ROMSDAL Design og utstyr, samt bygging og operasjon av offshorefartøy
  • 7. TRØNDELAG Nasjonalt teknologisk kunnskapssenter – NTNU/Marintek
  • 8. NORD-NORGE Spredt maritim aktivitet i hele landsdelen – Arktisk maritim klynge under utvikling
MARITIM NÆRING ER LANDETS STØRSTE DISTRIKTSNÆRING

VERDISKAPING I DE ULIKE REGIONENE (Tall i NOK fra 2013)

  • 45 000 000
  • 40 000 000
  • 35 000 000
  • 30 000 000
  • 25 000 000
  • 20 000 000
  • 15 000 000
  • 10 000 000
  •  5 000 000
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 1. Stavanger­regionen
  • 2. Oslo­fjorden
  • 3. Bergens­regionen
  • 4. Møre og Romsdal
  • 5. Sør­landet
  • 6. Haugalandet / Sunnhordaland
  • 7. Trøndelag
  • 8. Nord-Norge
  • 2004